I dag, en dag som egentli va en trist dag, satt i å prata me ei venninne mens i venta på at Ingeborg å Ingrid skulle komme. Plutselig rekke Jonathan i 3M me ei rose å spør : "vil du ha ei rose?". Heilt uten videre.
Dagen va da ikke lenger trist. Takk Jonathan!
D e rart kossn Gud jør oss glad på så underlig vis. Kor e logikken i at en i ikke kjenne å aldri har prata me skulle gi me ei rose på en dag som va litt grå å trist?
Gud e her, å i dag brukte han Jonathan til å vise d!