mandag 18. mai 2009

Avhengighet


Jeg liker ikke å bli avhengig av ting. Akkurat nå vet jeg ikke om jeg vill innrømme hva jeg er avhengig av heller. Hmm... OK da. Jeg har blitt avhengig av Twilight. Filmen, boka og musikken. Jeg liker klisjeer, det har jeg aldri lagt skjul på, selv om jeg ikke er så veldig stolt over det heller. Jeg kjøpte, og så filmen, og ble forelsket i den. Som om ikke jeg er nok forelsket fra før liksom. Så den tre ganger på fire dager. kremt. Så begynte jeg å høre på musikken, altså Soundtracket til filmen, som jeg hadde fått av ei venninne tidligere, uten å bry meg stort. Så begynte jeg på boken på onsdag og leste den ferdig på lørdag. Jeg ble helt fengslet. Måtte liksom bare lese, selv om jeg hadde sett filmen. Å lese en bok på nesten 500 sider på 4 dager er sensasjon for å være meg.
Jeg har egentlig alltid likt vampyrfilmer (for eksempel Underworld og Blade), men når de i tillegg greier å putte inn en kjærlighetshistorie, som er blitt sagt å være den største siden Titanic, blir det bare bra i mine øyne. Beklager til den som måtte være "klisjéhatere".
Jeg merker jeg blander litt boka og filmen nå (boka er forresten selvfølgelig mye bedre enn filmen), men det jeg liker med filmen er stemningen de har greid å skape rundt det som skjer, og det ubeskrivelige som skjer mellom Bella og Edward. I boka blir forholdet deres beskrevet mye mer nøyaktig og detaljert, egentlig forholdene mellom alle karakterene. Ting skjer også på en litt annen måte i boka. De har måttet gjøre om en god del for å få plass til alt i filmen. Jeg liker også musikken. Blandingen av Muse, David Gray og Paramore, pluss en del fine pianosanger er fantastisk. I tillegg synger Robert Pattinson (han som spiller hovedrollen, Edward) to sanger. De er så utrolig fine, og han synger så utrolig bra, minner faktisk litt om John Mayer og det er i mine ører meget positivt! Synes virkelig han burde satse på artistkarrière i stede for skuespiller.
For å dra dette helt ut, tenkte jeg at jeg skulle kommentere utseende til skuespillerne også. haha. Skjønner at folk synes Edward (Robert Pattinson altså) er råkjekk i filmen, men det er bare i filmen og. Han er ikke kjekk i virkeligheten, det syne hverfall ikke jeg. Når man må ha 10 lag med sminke for å være kjekk, er man ikke kjekk. Det er også litt kjedelig å ikke være fotogen når man er skuespiller, noe han ikke er. Han ser dopet ut på de fleste bilder som ikke er tatt i en "photoshoot", da kan han heller være artist, for da er det stemmen som er viktigst!
James, den slemme vampyren derimot, spilt av Cam Gigandet, er skikkelig stygg og ekkel i filmen. Det vil altså si at han er en meget god skuespiller, for i virkeligheten er HAN råkjekk. Tipper ressigøren har strevd mye med å få han til å ikke være finere enn Robert Pattinson. Det triste er at James ikke er med i de neste filmene.
Kristen Stewart spiller Bella i filmen. Etter min mening passer hun perfekt, pluss at hun er en fantastisk god skuespiller.
En annen kul ting med Twilight (filmen) er at det er mange skuespillere som spiller i filme som er så forandret at de nesten er ugjenkjennelig. For eksempel Kellan Lutz, som spiller Emmet og Nikki Reed som spiller Rosalie. Rart hvor mye en person forandrer seg med hårfargen. Jeg liker også at de bruker en del ukjente skuespillere i store roller.
Merker jeg nesten blir litt flau over å legge ut dette innlegget.... men jeg har mildt sagt vært opphengt i Twilight den siste uken.... så... OoOps! Jeg trykkte på "publiser innlegg".....

2 kommentarer:

Kristina sa...

Jeg vet veldig godt hvordan du har det. Lesehest som jeg er oppdaget jeg bøkene for over et år siden, og har vært forelsket siden. Men filmen skuffet meg første gang jeg så den(på kino rett etter at jeg hadde lest den første boka), men det bedret seg et halvt år etter. Nå elsker jeg den også. Det er virkelig ikke noe fantasypreg på den.. sånn egentlig :)

Marthe sa...

Nei, som sagt. Når de greier å putte en slik "lovestory" og vampyrer i samme film, blir det bra=) JEg liker at vampyrene er så menneskelige som de er.